Vann i atmosfæren

Vann i atmosfæren

Vann er det eneste stoffet som opptrer i tre ulike former i naturen: væske (havet, elver, innsjøer...), fast form (is, snø...) og gassform (vanndamp).

I atmosfæren er det ikke bare luft, men også vanndamp som er usynlig og luktfri. Vannet i atmosfæren utgjør mindre enn 0.0001% av vannet på jordkloden, men er en viktig faktor for klimaet.

Vi skal se nærmere på vannets rolle i atmosfæren, og hva skyer er laget av.



Når du drikker vann er det i flytende form og når du tygger en isbit er det lett å merke at vannet er blitt et fast stoff. Men vann kan også være i gassform, det vil si at vannmolekylene er frie uten sterke nok bindinger til å holde dem sammen. Gassen kalles vanndamp eller fuktighet.

Når vannet i flytende form blir til vanndamp, kalles det fordampning. Det er dette som skjer når sengetøyet ditt tørker, eller når du tørker håret med en føner. Hvor blir det av vannet i håret ditt når du tørker det? Det er fortsatt i rommet, men gått ut i i lufta. På grunn av varmen fra føneren har det flytende vannet blitt til vanndamp.

Kondensering er det ”motsatte”: det er prosessen som gjør vanndamp til flytende vann. Etter du har tatt et bad, er badet fylt av vanndamp. Den varme dampen kondenserer på det kalde badespeilet, og går tilbake til sin flytende form: du kan se de små dråpene på speilet.

evaporation-condensation processes

1. Kondensering og fordampning. Forfatter: J. Gourdeau

Du vil aldri kunne gå på en sky, fordi det bare er vann i lufta: skyer dannes som et resultat av vanndamp som blir til små vanndråper eller iskrystaller som er lette nok til å sveve i lufta.

Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft. Når lufta som inneholder vanndamp kjøles ned til metningspunktet, kondenserer vannet og blir til synlige vanndråper. Dette kalles dogg eller skyer.

Vi skal komme nærmere inn på skydannelseprosessene senere. For å danne skyer trenger vanndampen også små partikler i atmosfæren som den kan kondensere på. Disse partiklene kalles kondensasjonskjerner. Vi skal se på hvordan disse partiklene bidrar til skydannelse i Kapittel 2.

2. Kilde: C. Gourbeyre.

Nedbør er navnet på vann som faller ut av skyene: det kan være regn, snø eller hagl.

I noen skyer kolliderer de ørsmå vanndråpene og danner større dråper. Når dråpene blir større og større (volumet øker rundt en million ganger!) blir de for tunge til å sveve i lufta og faller ned som regn.

Når lufttemperaturen er under 0oC består skyene av både iskrystaller og underkjølte vanndråper (vann som fortsatt er i flytende form, selv med en temperatur på under 0oC). Når begge deler finnes i skyen, beveger vannmolekyler seg fra vanndråpene til iskrystallene. Disse vokser i størrelse, og blir etter hvert så tunge at de begynner å falle. Når iskrystallene faller, kan de kollidere og bli enda tyngre. De blir til snø, eller de smelter til regndråper hvis de faller gjennom luft som er varmere enn 0oC.

3. Iskrystaller (© Rasmussen og Libbrecht, Y. Furukawa, www.snowcrystals.com

Vannsyklus

Vannet på planeten vår beveger seg i en kontinuerlig syklus. Sannsynligvis drikker du av og til de samme vannmolekylene som en dinosaur i sin tid har drukket!

Nå vet du at når vannet fordamper, stiger dampen opp, avkjøles og kondenserer til skyer. Skyene beveger seg over land, og vi får nedbør. Vannet fyller innsjøer, bekker og elver, og strømmer etterhvert tilbake ut i havet hvor fordampning starter prosessen på nytt. Vann kan også trekke ned i jorda (11% av vannet). Fordamping fra plantene er også en viktig del av vannets syklus: plantene tar opp vann fra jorda, transporteres fra røttene og opp gjennom stilkene til bladene, hvor det kan fordampe.

water cycle

4. Vannsyklusen. Forfatter: J. Gourdeau. Klikk for å forstørre!




Om denne siden:
Forfatter: Justine Gourdeau LaMP Clermont ferrand/Frankrike
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Karine Sellegri, LaMP, Frankrike.
Sist oppdatert: 13.05.2004

Utolsó módosítás: 2018. szeptember 28., péntek, 23:44