Hvordan vet vi?

Forskere begynte for alvor å diskutere sjansene for menneskeskapte klimaendringer for mer enn 30 år siden. Myndigheter og folk flest ble oppmerksomme på denne faren først mot slutten av 1980-årene, og det skapte da store oppslag i aviser og TV. Siden den gangen har forskere funnet ut mer om årsakene til klimaendringer.

I 2001 konkluderte FNs klimapanel (du kan lese mer om FNs klimapanel i kapittel 2), hvor eksperter fra hele verden deltar, med at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen de siste 30 til 50 år.

Hva ligger til grunn for denne konklusjonen? Stadig bedre og mer omfattende observasjoner av klimautviklingen er grunnlaget. Siden 1800-tallet har målestasjoner verden over registrert temperaturen med termometer. Siden midten av 1900-tallet har man registrert atmosfærens innhold av CO2. Og siden 1970-årene har satellitter målt inn- og utstrålingen fra atmosfæren. Ved å analysere prøver av is dypt nede i isbreer og bunnsedimenter (slam) fra innsjøer kan forskerne dessuten kartlegge klimaendringer og deres årsaker lengre tilbake i tid.

Observasjonene danner grunnlag for forskernes forsøk på å finne årsakene til endringer i jordas klima, og å forutsi hvordan klimaet kan endre seg i framtiden. Fordi klimasystemet er så stort og komplisert, har forskerne stor nytte av såkalte klimamodeller.

1. BORER ETTER INFORMASJON: Siden ute-temperaturen i Antarktis er under -40°C, bygger de et skjul for vern mot kulden når de borer etter is. Forskere fra flere europeiske land har boret i årevis for å nå mer enn 3 kilometer ned i isen. Da har de kommet ned til is som er mer enn 900.000 år gammel. Foto: Marzena Kaczmarska/NPI (klikk for å forstørre, 31 kB)

Klimamodeller

En klimamodell er gjerne et dataprogram hvor forskerne legger inn det de vet om hvordan sollyset, klimagasser, atmosfæren og verdenshavene virker sammen og bestemmer klimaet ulike steder på jorda. Modellen kan brukes til å undersøke hva som kan ha vært årsakene til en observert endring i klimaet. Når forskerne tar med både virkningen av naturlige faktorer og av menneskers utslipp av drivhusgasser og partikler de siste hundre årene, beregner modellene en klimautvikling som stemmer godt overens med den observerte utviklingen.

2. MODELLER: En modell er en etterligning av virkeligheten. Felles for alle modeller, er at det er gjort forenklinger i forhold til det som etterliknes og beskrives. Her ser du en modell av et DNA-molekyl (med genene våre) og en modell av en bygning (Knossos-tempelet på Kreta). Illustrasjon: Corel Gallery

Klimamodellene kan også etterlikne og beregne hvordan klimaet vil utvikle seg i framtiden. De kan for eksempel beregne framtidige endringer i temperaturen på grunnlag av antatte konsentrasjoner av drivhusgasser, partikkelkonsentrasjoner, solintensitet og andre forhold som påvirker klimaet. De mest kompliserte klimamodellene krever enorme datamaskiner, og bruker ofte månedsvis på å gjøre beregninger.

Resultater fra modellberegninger er alltid mer eller mindre usikre. I tillegg til at modellene forenkler virkeligheten, finnes det også noen mekanismer i klimasystemet som vi foreløpig ikke kjenner godt nok til. Forskerne er fortsatt ikke sikre på hvilke roller for eksempel partikler, skydekke og hav spiller ved økt drivhuseffekt. Dette er en grunn til at klimamodellene ikke kan beregne framtidens klima med full sikkerhet. En annen grunn er at vi bare kan gjette oss til hvor store utslippene av klimagasser og partikler vil være i framtiden.

Her kan du lese mer om noen av grunnene til at modellberegninger er usikre:

  • Klimasystemets treghet
  • Tilbakekoblingseffekter
  • Brå endringer

Jo mer en går i detalj, jo større blir usikkerhetene. For eksempel er det knyttet større usikkerhet til beregninger omkring forhold i et land eller en region enn til beregninger av middelverdier for hele kloden. Tilsvarende er nøyaktige tidsangivelser for når endringene vil inntreffe usikre, mens vi med større sikkerhet kan si at de vil inntreffe i løpet av en viss periode. Det er stadig stor usikkerhet knyttet til hvor alvorlige menneskeskapte klimaendringer vil bli, nøyaktig hvor og når endringene vil inntreffe, og hvilke konsekvenser de vil få. Men det kan regnes som så godt som sikkert at menneskene har påvirker klimaet og vil fortsette å gjøre det i lang tid framover.

Last modified: Wednesday, 26 September 2018, 7:39 PM