Hva kan myndighetene gjøre?

Myndighetene i mange land, også i EU, forsøker å redusere utslippene av klimagasser. Men på tross av disse forsøkene fortsetter utslippene å vokse (les mer om økende utslippsmengder her). I de fleste land er det private bedrifter og husholdninger (familier og enkeltpersoner) som står for det meste av utslippene. Men det er ikke sannsynlig at veksten i utslippene av klimagasser stanser bare gjennom frivillig innsats fra enkeltpersoner og bedrifter. Myndighetene kan bruke forskjellige virkemidler for å få bedrifter og husholdninger til å redusere sine utslipp. Her er noen eksempler på slike virkemidler:

Avgifter

Hvis man må betale en avgift for å slippe ut klimagasser, blir det mer lønnsomt å unngå utslipp. Noen europeiske land har derfor innført spesielle avgifter på de fossile brenslene som gir utslipp av CO2. Det fører til at det blir dyrere med bensin, fyringsolje og andre fossile brensler – og dermed bruker vi litt mindre. Så lenge det bare er noen land som har slike avgifter, kan det være fristende for bedrifter som bruker mye energi å flytte produksjonen til land hvor de slipper avgift. Derfor har landene med CO2-avgifter stort sett gitt unntak for industribransjer som er i skarp konkurranse med utenlandske bedrifter. Noen slipper altså å betale avgift.

Kvoter

Myndighetene kan sette en grense for hvor store utslipp av klimagasser som er tillatt i landet. Deretter kan myndighetene dele ut tillatelser til å slippe ut klimagasser – såkalte kvoter. En utslippskvote er et papir som gir eieren rett til å slippe ut en viss mengde CO2 til atmosfæren. Myndighetene kan bestemme at de som har kvoter fritt kan selge dem videre til andre. Slik kvotehandel sikrer at utslippsreduksjonen blir billigst mulig for næringslivet. Bedrifter som får store kostnader ved å kutte sine utslipp, kan i stedet kjøpe kvoter. Bedrifter som kan kutte utslippene for en billig penge kan gjøre det – og selge kvotene sine videre med fortjeneste. Et system med kvoter og kvotehandel kan også opprettes bare for noen bransjer.

1. Les mer om kvotehandel i EU her. Illustrasjon: CICERO/Nils Axle Kanten

Lover og regler

Myndighetene kan innføre regler for hvilke produkter det er tillatt å selge. For eksempel kan det være forbudt å selge elektriske apparater som bruker mer strøm enn nødvendig, og biler som sløser med bensin. I kalde land kan myndighetene fastsette regler for isolasjon av hus, så det ikke går med for mye energi til oppvarming. Videre kan myndighetene forby virksomhet i industri og jordbruk som gir spesielt høye utslipp av klimagasser, eller påby spesielt utstyr som reduserer utslippene. For eksempel kan eiere av avfallsdeponier eller gjødselkjellere pålegges å samle opp metangassen som dannes. Kull- og gasskraftverk kan pålegges å utnytte varmen som dannes samtidig som man produserer elektrisk kraft.

2. LOVER OG REGLER: Myndigheter kan vedta lover og regler for å redusere utslipp av klimagasser.

Støtte- og tilskuddsordninger

Myndighetene kan oppmuntre bedrifter og husholdninger til å investere i utstyr som reduserer utslippene. I land hvor boliger trenger oppvarming om vinteren, kan myndighetene gi økonomisk støtte til de som vil etterisolere huset og til de som vil investere i fyringsanlegg drevet av biobrensel. I noen land slipper man for eksempel å betale bompenger eller faste bilavgifter for el-biler og andre typer kjøretøy som ikke slipper ut CO2.

Forskning

Ved å bevilge penger til forskning kan myndighetene sette fart på utviklingen av teknologi som gir lavere utslipp av klimagasser – slik som vindmøller, CO2-lagring eller hydrogenbiler.

Ulempen med mange av tiltakene over er at de koster penger enten for myndighetene, for bedrifter eller for husholdninger. Noen tiltak er billige å gjennomføre, andre dyre. Spørsmålet er om vi mener gevinsten i form av mindre fare for klimaendringer er verdt kostnadene.

Vindkraft – en fornybar energikilde

Vindkraft er en fornybar energikilde som gir elektrisk kraft uten utslipp av CO2 fra kraftverkene. Derfor gir myndighetene i mange land støtte til etablering av vindkraftverk. Vindkraft står for en liten del av energiforsyningen i de fleste land, men blant annet Tyskland og Storbritannia har store planer om å bygge ut vindkraftforsyningen. Dansk vindmølleindustri produserer om lag halvparten av vindmøllene på verdensmarkedet. Omsetningen i 2002 var på 22 milliarder danske kroner. I Danmark venter man at vindkraft vil dekke 17 prosent av strømforbruket i 2003.

3. VINDMØLLER: Vindkraft er en fornybar energikilde som kan gi elektrisk strøm uten utslipp av CO2. Foto: Corel Gallery
Modifié le: mercredi 26 septembre 2018, 20:57