Skyenes egenskaper

Egenskapene til de forskjellige skytypene

I innføringsdelen så vi på de forskjellige skytypene, og viste at skyer deles inn i fire grupper avhengig av hvor høyt de ligger og hvor tykke de er. I dette kapittelet skal vi se nærmere på de forskjellige skytypene.



En oversikt over de forskjellige skytypene

Troposfæren, det nederste laget i atmosfæren, kan deles inn i tre lag: det nederste, det midtre og det øverste laget. Grensene for hvor høyt de forskjellige lagene befinner seg, avhenger av hvilken breddegrad vi er på. I Europa ligger skyene i de laveste laget på en høyde opp til 2 km, mens skyene i det midtre laget er opp til 6 km over bakken. De høyeste skyene kan ha en høyde på opptil 12 km over bakken.

1. De forskjellige skytypene i troposfæren. St: stratus, Sc: stratocumulus, Nb: nimbostratus, Ac: altocumulus, As: altostratus; Ci: cirrus, Cs: cirrostratus, Cc: cirrocumulus; Cu: cumulus, Cb: cumulonimbus.
Forfatter: J. Goudeau.
Klikk for å forstørre!.

 

As

Ns

Sc

St

Cu

Cb

Regn

a

a

a

 

a

a

Duskregn

 

 

 

a

 

 

Snø

a

a

a

 

 

a

Hagl

 

 

 

 

 

a

Noen skyer produserer regn, andre gjør det ikke. Fra stratusskyer kommer det bare duskregn og cumulonimbusskyer produserer bare hagl. Høye skyer og altocumulusskyer skaper nesten aldri regn. Tabellen til høyre viser hva slags nedbør forskjellige skyer kan produsere..



Høye skyer: Iskrystaller

De høyeste skyene, som cirrusskyer, består av små iskrystaller. En typisk liten iskrystall inneholder mellom 1016 og 1018 vannmolekyler. Selv om ingen iskrystaller er nøyaktig like, finnes det flere forskjellige typer. Krystallenes form avhenger først og fremst av temperatur (se figur 2).

shapes of ice crystals

2. De forskjellige formene til iskrystaller avhenger av temperaturen og overmetningen til lufta. Kilde: www.snowcrystals.com. Klikk for å forstørre!

Snøflak er egentlig mange iskrystaller som har slått seg sammen. Høye skyer produserer aldri snø, selv om de bare består av iskrystaller, fordi krystallene er for små og lette til å falle ned mot bakken.
Rekorden for størst snømengde i løpet av en dag holdes av Silver Lake, Colorado i USA. 15 april 2001 falt det 192 cm snø!

dog in the snow

3. En hund i snøen! Kilde: M. Ruinhart.



Lave skyer: stratus, stratocumulus, nimbostratus og tåke

Lave skyer oppstår som et resultat av vanndamp som kondenserer og blir til skydråper. Stratusskyer danner et lag like ved bakken, som vanligvis bare er et par hundre meter tykt. Det er bare stratusskyene som produserer duskregn som vi definerer som vanndråper med mindre enn 0,5 mm i diameter. De faller så sakte at det kan virke som de svever i lufta.



Cumulonimbusskyer og tordenvær

Om sommeren varmer den sterke sola opp den nedre atmosfæren og gjør den varm og fuktig. Denne varme lufta stiger oppover, og fordi lufta ovenfor er kaldere, blir atmosfæren ustabil. Vanndamp i den stigende lufta kondenseres til vanndråper etter hvert som lufta avkjøles. Denne kondenseringsprosessen slipper ut enda mer varme til atmosfæren, og oppstigingsprosessen forsterkes. En cumulonimbussky kan oppstå på bare 30 minutter og nå opp til 15 km i atmosfæren. Når en slik sky dannes, løftes millioner av tonn vann fra bakken og oppover i atmosfæren.

Vi vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan lyn oppstår. Vanndråper, iskrystaller og hagl inne i cumulonimbusskyen kolliderer på grunn av de sterke luftstrømmene inne i skyen. Friksjonen ved kollisjonene skaper statisk elektrisitet. Positive ladninger hoper seg opp i toppen av skyen, og negative i bunnen. Bakken nedenfor er positivt ladet. Forskjellen mellom ladningene i skyen og på bakken blir større og større, inntil et lyn slår ned. Energimengden som lagres i en cumulonimbussky er enorm – omtrent like stor som energien til en liten atombombe!

4. Den elektriske strukturen til en tordensky. Forfatter: J. Goudeau.

Lyn har en hastighet på opptil 40 000 km per sekund og kan skape 100 millioner volt elektrisitet. Dette varmer opp lufta som lynet slår gjennom til omlag 30 000oC! Det er så varmt at lufta ekspanderer voldsomt, og skaper lydbølger som vi kan høre som torden.

5. Lyn i en nattlig tordenstorm. Kilde: NOAA




Forfatter: Dr. Justine Gourdeau - LaMP, Clermont-Ferrand, France
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Jean-Francois Gayet - LaMP, Clermont-Ferrand, France
Sist oppdatert: 2004-04-22
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger

Остання зміна: Monday 1 October 2018 14:24 PM