Hva er vær? Definisjon og forskjellen mellom vær og klima

Hva er vær? Definisjon og forskjellen mellom vær og klima

Vær er atmosfærens tilstand til enhver tid, eller variasjonen i atmosfærens tilstand fra dag til dag. Atmosfærens tilstand på et bestemt sted kan beskrives med en rekke størrelser som representerer luftas fysiske tilstand, som temperatur, trykk, vanninnhold, bevegelse, osv.

Det finnes ingen allment akseptert, universell definisjon på klima. Klima er ofte blitt kalt ”et langsiktig blikk på været”. Vanligvis definerer vi klimaet som en samling av alle variablene i atmosfæren på et bestemt sted, observert over flere år, i et langt men avgrenset tidsintervall. Lengden på tidsintervallet må være ”tilstrekkelig langt”, og i denne perioden har vi et fritt valg til å måle atmosfærens tilstander. Dette kan virke ganske lite vitenskapelig.

1.
kilde: FreeStockPhotos

2.
kilde: FreeStockPhotos

3.
kilde: freeimages.co.uk

Siden været er atmosfærens tilstand på et gitt tidspunkt, er det fristende å definere ”det ekte” klimaet ved å la tidsintervallet gå mot uendelig, det vil si det er den totale mengden av atmosfæriske tilstander som noen sinne har funnet sted. Men dermed melder spørsmålet seg: hvordan er det mulig å finne ut dette i praksis? Det praktiske problemet er at det er umulig å regne ut de statistiske egenskapene til atmosfæren i et tilnærmet uendelig tidsintervall. Det teoretiske problemet er at vi ikke ville kunne snakke om klimaendringer med en slik definisjon.

4.
kilde: NatureWallpaper.Net

En internasjonalt akseptert avtale, som anbefales av Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO), sier at en 30-års periode er en grunnleggende klimatisk tidsskala, og de statistiske egenskapene regnes ut for 30-årsperiodene 1901-1930, 1931-1960, og den mest hyppig brukte 1961-1990. Disse regnes som klimatologiske standard normaler.

5.
kilde: www.edenpics.com

I dag regnes denne klimakarakteristikken ut for hvert tiår, på grunn av den raske endringen av miljøet. En annen grunn til å ha slike faste tidsintervaller, er å sikre at sammenligning av klimatologiske hendelser er mulig på verdensbasis.

6.
kilde: Christoph Grandts Hjemmeside

Hvis man for eksempel skal dyrke en ny plante, passer det bedre med en helt annen klimatisk tidsskala enn om man skal undersøke klimaet i løpet av en istid. Generelt er den riktige lengden av det meteorologiske tidsintervallet vi velger å bruke for å oppnå de mest nyttige klimatiske data, alltid bestemt av formålet vi skal bruke dem til.

Hvordan måler vi meteorologiske elementer?

De meteorologiske elementene endrer seg ikke bare med tid, men også i rom. Derfor kan ikke en enkelt målestasjon i seg selv være representativ, selv ikke for et lite område på et par hundre km2. Værstasjonene organiseres derfor i nettverk. Tettheten til værstasjonene i et bestemt område avhenger av:

  • Hensikten med observasjonene
  • Værelementene som skal måles (for representative nedbørsdata trengs det mye flere målestasjoner enn for trykk)
  • Andre årsaker som ikke er meteorologiske (finansielle, høye fjell, osv.)

For at observasjonene fra de forskjellige stasjonene skal være sammenlignbare er det viktig at stasjonenes plassering ligner hverandre. Stasjonene bør ikke plasseres slik at de påvirkes direkte av trær, bygninger, bratte skråninger, klipper eller dalsøkker. En klimatologisk stasjon bør ligge på et sted hvor forholdene er relativt like over en lang tidsperiode, og operere i minst ti år.

7. Stevensonskjerm
Inneholder de maksimale, minimale, tørre og våte kolbetermometerene.
Kilde: Samoa Meteorology Division.

Overflatemålingsnettverkene bidrar med data som er målt på stedet (”in-situ”-målte data). 71% av jordas overflate er dekket av hav, og ganske store deler av kontinentene er dekket av regnskoger, is, ørkener, høye fjell. På slike steder er det vanskelig å foreta vanlige overflateobservasjoner, og man må benytte seg av satellitt- og radarmålinger. Disse metodene kalles fjernanalysemetoder (”remote sensing”).

I det siste har det foregått en revolusjon innen overflatemålingsteknikkene. Antallet observatører synker, mens antallet automatiske værstasjoner (AWS) vokser. Noen av konsekvensene er at vi nå har mye mer data for forskjellige hensikter (de vanligste normale manuelle målingene ble gjort hver time, mens den vanlige målingsfrekvensen på AWS-stasjonene er 10-15 minutter), målingsteknikkene er endret, og i mange tilfeller kan vi ikke måle den samme meteorologiske parameteren som tidligere (for eksempel varigheten av solskinn).

8. Automatisk værstasjon
Utstyrt med solpanel og måleinstrumeneter for temperatur, vanndamp, vindretning, vindstyrke og lufttrykk. Dataene sendes med satellitt. Andre måleinstrumenter på stasjonen registrerer lokale værinformasjon for luftfart.
Kilde: AWI.

Om denne siden:

Forfatter: Sándor Szalai – Hungarian Meteorological Service
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Ildikó Dobi Wantuch / Dr. Elena Kalmár – Hungarian Meteorological Service, Budapest
Sist oppdatert: 2004-05-1 Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger

Sist endret: tirsdag, 26. mai 2020, 22:45