Topic outline

  • Nedre atmosfære - Innføring

    Nedre atmosfære

    Hva foregår i lufta som omgir oss?

    Et tynt lag med luft omgir planeten vår. Det blir mindre og mindre tett jo lenger vi beveger oss fra jordas overflate. Dette laget kaller vi atmosfæren. Ordet atmosfære kommer fra gresk: atmos = gass eller damp; sphaira = sfære.

    Sammensetningen av lufta vi puster i og dens egenskaper er ikke bare essensiell for planter, dyr og mennesker. Den bestemmer også klimaet på jorda. Hvis man titter opp på en klar dag, får man ikke øye på annet enn blå himmel. Men hvis vi måler temperaturen, vil vi oppdage mange forskjellige tendenser når vi beveger oss oppover fra bakken. Derfor kan vi si at det er flere forskjellige lag i atmosfæren. Det nederste laget er der våre liv utspiller seg og der vi kan observere været fra dag til dag. Dette laget strekker seg 8 km opp fra bakken ved polene og 15 km i de tropiske områdene ved ekvator. Det er dette laget vi kaller troposfæren. Troposfære er også et ord med greske røtter. ’Tropo’ betyr at noe forandrer seg.

    I troposfæren synker temperaturen jo lenger vi kommer opp fra bakken. Dette forandrer seg når vi kommer til den øverste delen av troposfæren, kjent som tropopausen. I dette emnet skal du lære om egenskaper, sammensetning, kjemi og prosesser i dette laget.

    Nedenfor gir vi en oversikt kapitlene og tekstene i Innføring-delen.

    Atmosphere from space
    © NASA visible Earth

    1. En introduksjon til troposfæren

    - Variasjoner med høyde og temperatur
    - Forskjellige landskap – den horisontale utstrekningen
    - Hva består den troposfæriske lufta av?

    2. Drivhuseffekt, lys og biosfæren

    - Drivhuseffekt og lys
    - Drivhusgasser
    - Hva slipper plantene ut?
    - Vegetasjonsbrann

    3. Ozon og nitrogenoksider

    - Ozon – hva er det og hva gjør det?
    - Nitrogenoksider – hva gjør de og hvordan dannes de?
    - Ozonsmog – hvordan dannes det?

  • 1. En introduksjon til troposfæren

    Kapittel 1
    En introduksjon til troposfæren

    Troposfæren er det atmosfæriske laget som befinner seg nærmest jorda. Vanligvis kan vi ikke se noe særlig langt i de forskjellige himmelretningene, enten fordi bygninger, fjell osv sperrer utsikten, eller fordi lufta er støvete. Hvis vi derimot ser opp mot himmelen, virker den endeløs. Men i virkeligheten er luftlaget som omgir planeten vår svært tynt. Det er dette tynne luftlaget som beskytter oss og gjør livet på jorda mulig.

    Hvis du reiser med et fly som beveger seg 10-11 km over bakken, er 80% av alle luftmolekylene i atmosfæren under deg. I dette kapittelet skal vi se på hvilke endringer vi kan observere i lufta når vi beveger oss lenger unna jordoverflaten. Vi skal også sammenlikne dimensjonene til jordoverflaten med dimensjonene til det laveste atmosfæriske laget, troposfæren. Vi skal se hvor forskjellige egenskaper troposfæren kan ha, avhengig av hvor på jorda vi befinner oss. Til slutt skal vi lære hva luft består av, og se at mange av de viktige klimaegenskapene ikke skyldes hovedgassene i lufta men sporstoffer, som ofte utgjør mindre enn en milliondel av alle luftmolekylene.

    Atmosfæren sett fra verdensrommet. Kilde: NASA

  • 2. Drivhusgasser

    Kapittel 2
    Drivhusgasser

    Når man snakker om klima er det mange som også tenker på global oppvarming. Og når man snakker om global oppvarming, har de fleste av oss også drivhuseffekten i bakhodet. Men hva er egentlig drivhuseffekten?

    Har menneskene gjort jorda om til et drivhus?

    Energien som driver klimaet vårt, kommer fra sola. Men hva skjer med denne energien når den passerer gjennom atmosfæren? Hva skjer når sollyset treffer skyer, og når det kommer ned til jordoverflaten? Ikke bare sender sola lys til jorda. Jorda varmes opp og sender varmestråling tilbake. Men denne strålingen går ikke rett ut i verdensrommet. Drivhusgasser og skyer tar opp (absorberer) noe av energien i strålingen. I den første delen av dette kapittelet skal vi se på hvordan energiforsyningen til planeten vår fungerer og lære om drivhuseffekten.
    I den andre delen skal vi lære om hva plantene slipper ut i atmosfæren, både som levende planter og når de eventuelt brenner.

    Uten drivhuseffekten,
    ville liv på jorda vært umulig.

  • 3. Ozon og nitrogenoksider

    Kapittel 3

    Ozon og nitrogenoksider som nøkkelforbindelser

    De fleste kjemiske prosesser som finner sted i atmosfæren er oksideringsprosesser. I tillegg til hydroksyl-radikalet OH, er det to andre forbindelser som dominerer i disse prosessene. De er svært viktige sporgasser i atmosfæren: ozon O3 og nitrogenoksider som NO, NO2 og NO3.

    I dette kapittelet skal du lære om dannelsen av og de viktigste egenskapene til disse forbindelsene. Spesielt ozonets rolle misforstås ofte. Mens denne gassen er uønsket i troposfæren, er den helt essensiell i stratosfæren. Her skal vi se på de negative virkningene og dannelsen av ozonsmog i troposfæren.