Topic outline

  • Havet. Innføring

    ESPERE klimaleksikon, norsk utgave
    ENVIRONMENTAL SCIENCE PUBLISHED FOR EVERYBODY ROUND THE EARTH
    ESPERE klimaleksikon
    Havet Innføring
    Havet Innføring - menu
    • Havet

      Havet

      Havet spiller en ekstremt viktig rolle i kontrollen av klimaet på jorda ved å transportere varme fra ekvator til polarområdene. Var det ikke for havet, ville mesteparten av planeten ha vært for kald til at menneskene kunne bo der. Sjøen er også en viktig kilde til mat og energi, både ikke-fornybare kilder, som olje og gass, og som fornybar vind- og bølgekraft. Kystområdene er spesielt viktige for menneskene, fordi over 60% av jordas befolkning bor innen 100 km. fra havet.

      I denne innføringen i hvordan havet påvirker klimaet skal vi se på hvordan havet transporterer varme rundt på kloden, og hvordan vannets spesielle egenskaper bidrar til å regulere klimaet på jorda. Vi skal se på den viktigste formen for liv i havet, planteplankon, og vise hvordan de vokser og hva deres næringskilder er. Vi skal også se på hvordan disse encellede havplantene påvirker klimaet ved å ta opp karbondioksid og produsere gasser som går inn i lufta og er med på å danne skyer.

      • Kapittel 1 Havet og klimaet

        Kapittel 1
        Havet og klimaet

        Vann har helt spesielle egenskaper som bidrar til å kontrollere klimaet vårt og gjøre liv på jorda mulig. Selv om vi kaller planeten vår for jorda, er bare 29% landmasse.  Resten er dekket av vann, og nesten alt dette vannet er i havet. Havvannet beveger seg rundt kloden hele tiden, som om det skulle ha vært på et stort transportbånd, og strømmer fra overflaten til dypet og opp igjen. Vinden, vannets saltinnhold og temperaturen påvirker denne bevegelsen. Havsirkulasjonen hjelper til å spre varmen fra sola over hele jorda.

        Havet tar også opp store mengder karbondioksid fra atmosfæren. Omkring en fjerdedel av karbondioksidet vi mennesker produserer ved å brenne fossilt brensel, lagres til slutt i havet. I noen havområder kan dette karbonet lagres i flere århundrer, og bidrar til å redusere effekten av global oppvarming.

      • Kapittel 2 Næringssalter i havet

        Kapittel 2
        Næringssalter i havet

        På land er det veldig enkelt å se at forskjellige områder har forskjellige mengder plantevekst. Mest biologisk vekst er det i de tropiske regnskogene, mens i ørkenene er det minst. Selv om det ikke er like lett å se, er det på samme måte i havet. Oceanografer kaller havets ørkenområder for oligotrofeområder. Oligo er det greske ordet for lite, og trof kommer av den greske orden for ”å mate”, så oligotrofisk betyr ganske enkelt et område med lite mat. Lave nivåer av de viktigste plantenæringssaltene, nitrat og fosfat, medfører at det er lite plantevekst i disse områdene.
        I denne enheten skal vi se nærmere på hvor disse næringssaltene kommer fra, og hvor i havet det vokser planteplankton.

        Stor tilførsel av nitrat og fosfat fra land, gjør at kystfarvannene er den mest biologisk aktive regionen i havet. Mesteparten av disse næringssaltene kommer fra menneskelig aktivitet. Områder med overflod av næringssalter kalles eutrofe områder. Store mengder planteplankton kan skape problemer med eutrofiering, som vi skal se nærmere på i denne enheten.

        Vi bruker klorofyll (det grønne pigmentet i planter) som et mål på hvor mye biologisk vekst det er i havet. De blå områdene med lite klorofyll er havets ørkenområder. De røde områdene, som stort sett er i kystregioner, er de biologisk mest aktive. Bildet er tatt av NASAs SeaWiFS-satellitt.

      • Kapittel 3: Gasser fra planteplankton

        Kapittel 3:
        Gasser fra planteplankton

        Før trodde man at havet og atmosfæren var uavhengige av hverandre, men nå vet vi at de har en enorm gjensidig påvirkning. I denne enheten skal vi se på hvordan planteplankton som lever i havet påvirker klimaet vårt. Vi tror at disse ørsmå encellede plantene slipper ut nesten like mye svovelgass i atmosfæren som alle kraftstasjonene på jorda til sammen! Vi skal konsentrere oss om gassen dimetylsulfid (DMS), som sannsynligvis er den viktigste gassen som produseres biologisk. Vi ser på hvordan og hvorfor denne gassen produseres, og hvorfor den er så viktig for klimaet vårt. Vi skal også se på andre gasser som er viktige for klimaet, og hvilken rolle de spiller i den globale oppvarmingen og ozonnedbrytingen i stratosfæren.