Næringssalter og problemene med eutrofiering i kystfarvann

ESPERE klimaleksikon, norsk utgave
ENVIRONMENTAL SCIENCE PUBLISHED FOR EVERYBODY ROUND THE EARTH
ESPERE klimaleksikon
Havet Innføring
Havet Innføring - menu



Mer enn 60% av verdens befolkning bor under 100 km fra kysten, og befolkningsveksten i kystområdene vil sannsynligvis øke sterkt i årene som kommer. I tillegg til bosetningene kommer en rekke aktiviteter, som fiske, turisme og utslipp av kloakk og annet avfall. Alt dette har ført til at de naturlige økosystemene i noen kystområder har blitt fullstendig ødelagt.

Et av de viktigste problemene i kystfarvann er de store mengdene nitrat og fosfat som slippes ut i vannet. Disse forurensningene kommer stort sett fra menneskelig aktivitet, blant annet fra jordbruk, industri og transport (se side en i dette kapitlet). Mange av de forurensende stoffene kan brukes som næringssalter av planteplankton. Store utslipp av næringssalter kan føre til en eksplosiv vekst av planteplankton, og slike store algeoppblomstringer kan gi flere uønskede effekter.

Eutrofiering defineres som ”økt planteplanktonvekst grunnet økt tilførsel av næringssalter”.

Hva er problemene knyttet til eutrofiering?

1. Høy konsentrasjon av næringssalter kan føre til store oppblomstringer av planteplankton. Disse oppblomstringene hindrer sollyset i å nå vannet under. Dermed stanser veksten av planter dypere ned i vannet og det biologiske mangfoldet reduseres. Foto: NOAA

 

2. Når planteplanktonet dør, blir algene brutt ned av bakterier. Denne prosessen bruker opp oksygenet i vannet. Når oppblomstringene er virkelig store, kan den bakterielle nedbrytingen bruke opp så mye oksygen i de dypere vannlagene at fiskene ikke får puste og må svømme til andre områder eller dø. For dyr som lever på havbunnen og ikke klarer å forflytte seg, betyr oksygenmangelen en sikker død.

3. For mye næringssalter kan noen ganger fremme vekst av planteplankton som produserer farlige giftstoffer (toksiner). Disse giftene kan ta livet av andre arter, inkludert fisk i oppdrettsanlegg. Skalldyr tar opp giften når de spiser planteplanktonet, og giftene kan videreføres til mennesker når vi spiser skalldyrene. Skalldyrsforgiftning fører som regel til mageproblemer, men kan også være livstruende fordi det i sjeldne tilfeller kan føre til pustestans. Oppslaget på bildet advarer mot å spise skalldyr, fordi de fordi de inneholder toksiner som virker lammende. Foto: NOAA. Klikk på bildet for å forstørre!

4. Store planteplanktonoppblomstringer kan føre til store mengder stygt skum på strendene. Disse oppblomstringene er ikke giftige, men gjør strendene midlertidig ubrukelige for mennesker. Områder som blir hardt rammet, kan tape store penger på turisme. Foto: EU.

Eutrofiering kan altså bli svært dyrt, og det har blitt satt igang tiltak for å redusere tilførselen av næringssalter til kystfarvann. Internasjonale organisasjoner har laget bindende avtaler om at tilførselen av næringssalter til områdene rundt Nordsjøen og Østersjøen må halveres i forhold til 1985. Datamodeller viser at vi kan få sunne kystfarvann innen 2010 dersom vi klarer å oppnå dette.

Hva har vi oppnådd i Europa så langt?

Tilførsel til elver

Europeiske direktiver om kloakkbehandlig og bruk av fosfatfrie vaskemidler, har ført til redusert tilførsel av fosfat til elvene og sjøene våre. Men fosfatkonsentrasjonene er fortsatt høye i kystfarvannene og det ser ut til at fosfat som har vært lagret i sedimenter fra tidligere utslipp, nå lekker sakte ut i vannet igjen. Bruk av nitratbasert gjødsel har blitt mindre siden 80-tallet, men nitrattilførselen til elver fra landbrukskilder er fortsatt høy.

Tilførsel til atmosfæren

Selv om det har vært en generell nedgang i utslipp av forurensende stoffer til lufta, er nitrogenoksidnivåene i atmosfæren fremdeles høye. Katalysatorer på nye biler har redusert nitrogenoksidutslippene, men folk kjører også lenger med bilene sine, noe som har redusert utslippsnedgangen per bil. Ammoniakkutslippene har også blitt redusert på grunn av bedre behandling av husdyrgjødsel, men det er fortsatt langt igjen før vi når de målene som er blitt fastsatt.

Et av hovedproblemene med luftforurensninger er at mange stoffer faller ned langt unna der de ble sluppet ut. De kan vandre tvers over landegrensene, så vi trenger et europeisk eller et globalt samarbeid for å redusere atmosfæriske utslipp til kystfarvannene. Men dette er politisk problematisk å få til.

Det er fortsatt et langt stykke igjen før vi har nådd målene som har blitt fastsatt av de internasjonale organisasjonene, som OSPAR-kommisjonen. Når du leser dette, kan imidlertid situasjonen ha forandret seg. Se om du kan finne OSPARs nettside, og nettsiden til det Europeiske miljøbyrået (EEA), og prøv å finne ut hvor nært vi er i dag for å oppnå våre mål.

Om denne siden:
forfatter: Lucinda Spokes - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Tim Jickells - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
og Dr. Keith Weston - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger.  Sist oppdatert: 2003-10-16

Last modified: Wednesday, 31 October 2018, 1:10 PM