Svovelgasser

ESPERE klimaleksikon, norsk utgave
ENVIRONMENTAL SCIENCE PUBLISHED FOR EVERYBODY ROUND THE EARTH
ESPERE klimaleksikon
Havet Innføring
Havet Innføring - menu



Dimetylsulfid (DMS)  (CH3-S-CH3)

En av de viktigste sporgassene som havet slipper ut i atmosfæren, er dimetylsulfid (DMS). Dette er en av de kjemiske forbindelsene som gir havet den karakteristiske lukten.

DMS dannes under nedbrytingen av et kjemisk stoff som heter dimethylsulphoniopropionat (DMSP), som finnes i cellene til mange planteplanktonarter. Tidligere trodde man at planktonalgene produserte DMSP for å hjelpe dem å overleve i det salte sjøvannet. Antakelig bruker de også DMSP til andre formål: å kvitte seg med skadelige avfallsprodukter, å gjøre det mulig for planktonalgene å leve i svært kaldt vann og kanskje også for å unngå å bli spist. Ikke alle planteplanktonartene produserer DMSP, og foreløpig vet vi ikke hvorfor bare noen av artene gjør det. Kalkflagellater, som er en type planteplankton, er viktige DMSP-produsenter. De har er dekket med kalkplater (coccolither).

Dette bildet viser en viktig kalkflagellat Emiliania huxleyi. Denne encellete marine planteplanktonarten omgir seg med over 30 plater (eller coccolitter), som består av kalk (kalsiumkarbonat). Hver coccolitt er bare omtrent 0,003 mm i diameter.

1. Kalkflagellaten Emilinania huxleyi. Bilde: NOAA.

Når planteplankton blir spist eller dør, slippes DMSP ut i sjøvannet hvor det brytes ned til DMS. Mye av stoffet forblir i sjøvannet og konsumeres av bakterier, eller blir overført til andre kjemiske forbindelser. Men en liten del slipper også ut i atmosfæren.

Fordi DMS er et nedbrytningsprodukt fra en kjemisk forbindelse som produseres av planteplankton, skjer DMS-utslippene samtidig med oppblomstringene av planteplankton, det vil si om våren, sommeren og høsten. Utslippene kommer både fra kystfarvann og fra det åpne havet, men er størst i områdene med spesielle arter av planteplankton. Store deler av utslippene kommer fra den nordøstlige delen av Atlanterhavet og fra Beringhavet, i den nordligste delen av Stillehavet, hvor det er regelmessige oppblomstringer av kalkflagellater. Det slippes også mye DMS opp i atmosfæren fra kystfarvannene i Europa.

2. Kalkflagellaten Emiliania huxleyi har kalkplater som gjør at oppblomstringer er synlige i havet og kan sees på satelittbilder. Den grønnaktige turkise fargen på bildet er en oppblomstring av kalkflagellater i Beringhavet sett fra NASA SeaWiFS-satelitten.

De naturlige svovelutslippene og de som skyldes forbrenningen av fossilt brensel, er omtrent like store. De ørsmå planktonalgene som du kan se på bildet over er altså like viktige for klimaet vårt som de enorme kraftverkene vi bruker til å produsere energi. I områder som ligger langt unna menneskelig aktivitet, kommer mesteparten av svovelet i atmosfæren opprinnelig fra DMS-utslipp fra havet. Man regner med at svovelutslippene fra havet  er mellom 20 og 50 millioner tonn hvert år.

Om denne siden:
Forfatter: Lucinda Spokes - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Sue Turner - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger. Sist oppdatert: 2003-10-01

Last modified: Wednesday, 31 October 2018, 1:16 PM