Hvor kommer utslippene fra?

Blant de klimagassene vi slipper ut, gir CO2 størst bidrag til den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten. CO2 er viktig fordi vi slipper ut store mengder av denne gassen, og fordi det tar lang tid før den forsvinner fra atmosfæren etter at vi har sluppet den ut. Siden den industrielle revolusjon har mennesker sluppet ut store mengder CO2 ved forbrenning av fossile brensler som kull, olje, bensin og naturgass.

Fossile brensler er viktigst

Rundt 90 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene skyldes bruk av fossile brensler. Fossile brensler er en fellesbetegnelse for kull, olje og naturgass. Disse materialene ligger under jordoverflaten eller under havbunnen. De er dannet av planter og dyr som døde for millioner av år siden, og har kjemisk bundet energi som frigjøres når vi forbrenner dem. Ved forbrenningen frigjøres CO2.

1. KILDER TIL CO2-UTSLIPP FRA FOSSILE BRENSLER: tall fra 1995 fra alle europeiske land unntatt land som tilhørte den tidligere Sovjetunionen. Kilde: Edgar database (klikk for å forstørre, 35 kB)

De naturlige utslippene av CO2, blant annet fra planter som råtner, er mye større enn de menneskeskapte. Likevel er vårt bidrag avgjørende. Naturens egne utslipp inngår nemlig i et kretsløp av karbon mellom atmosfæren, havet og plantene på landjorda. For eksempel gir både råtnende trær og dyrs og menneskers utpust utslipp av CO2, mens levende planter og trær tar opp igjen tilsvarende mengder CO2 gjennom fotosyntese.

Når vi brenner fossile brensler, tilfører vi atmosfæren karbon som ikke tidligere var del av kretsløpet. Karbonet kommer fra lagre nede i bakken eller havbunnen som ellers ville blitt liggende i all overskuelig framtid. Når vi brenner kull, olje og gass blir det derfor mer karbon i kretsløpet. Dette gir et overskudd av CO2 som blir værende i atmosfæren i lang tid.

2. FOSSILE BRENSLER: Kraftverk som produserer støm fra kull. Foto: Corel Gallery

Avskoging bidrar også

Forbrenning av ved eller andre former for biomasse (døde organismer) gir også betydelige utslipp av CO2. Hvis nye trær eller planter får vokse der vi fjernet skogen eller vegetasjonen, vil de nye vekstene ta opp like mye CO2 som vi slapp ut ved forbrenningen, og kretsløpet vil være i balanse.

Derimot kan permanent avskoging på flere måter bidra til styrket drivhuseffekt. Avskoging vil si å fjerne skog gjennom hogst, brann eller beiting uten at den erstattes med nye trær. Ved å ikke plante ny skog, forhindrer vi at CO2 i atmosfæren blir tatt opp av nye vekster, og mengden CO2 vil øke. På denne måten forskyver avskogingen balansen i karbonets kretsløp, og vi får forsterket drivhuseffekt.

Uansett om restene i hogstfeltet brennes eller blir liggende og råtne, vil det gi utslipp av CO2. Når plantemateriale råtner frigjøres dessuten den svært kraftige, men forholdsvis kortlivede klimagassen metan (CH4). Både avskoging, jordbruk og avfallsdeponier (søplefyllinger) gir utslipp av metan.

3. SKOG: Levende trær tar opp CO2 fra atmosfæren. Derfor vil mengden CO2 i atmosfæren øke hvis vi fjerner skog uten å plante ny. Skogbrann og råtnende trær gir utslipp av CO2. Ved å bruke trær som bygningsmateriale kan utslippet av CO2 forsinkes helt til bygningen brenner opp eller til materialene råtner. Foto: NOAA Photo Library

Metan bidrar også

Selv om CO2 er den viktigste klimagassen, hovedsaklig fordi det er så mye av den, er den ikke den eneste gassen vi er opptatt av. Metan (CH4) er også en veldig kraftig klimagass, selv om den er forholdsvis kortlivet. På samme måte som CO2, har metan både naturlige og menneskeskapte kilder. Metan frigjøres naturlig fra våtmarker og plantemateriale som råtner, mens mennesker bidrar med metanutslipp fra jordbruk, avskoging og avfallsdeponier (søppelfyllinger). Andre gasser som bidrar til menneskeskapte klimaendringer er lystgass (N2O) og fluor-holdige forbindelser fra industri (ofte betegnet HFK, PFK og SF6).

Rike land slipper ut mest

De største utslippene av klimagasser finner vi i rike, industrialiserte land som EU-landene og USA. For hver innbygger i de rike landene slippes det ut mange ganger så mye klimagasser som for hver innbygger i de fattigste landene (se figur 4). I tiden framover ventes en sterk vekst i utslippene i mange utviklingsland. Når vi regner med hvor mange mennesker det bor i de ulike landene, er Kina i dag det landet som totalt slipper ut nest mest, etter USA. India har økt utslippene med over 50 % siden 1990, og er nå rangert som nummer seks. Det er likevel svært langt igjen før u-landene tar igjen de rike landene når det gjelder utslipp per innbygger.

4. UTSLIPP: Stolpene viser antall tonn CO2 som slippes ut per innbygger i noen land. Kilde: IEA (klikk for å forstørre, 29 kB)

Last modified: Wednesday, 26 September 2018, 7:47 PM