Brå endringer

Brå endringer

Jordas historie har mange eksempler på brå klimaendringer. Under siste istid, som sluttet for rundt 10.000 år siden, forekom brå klimaskifter med omtrent 1000 års mellomrom.

Forskerne har boret dypt ned i innlandsisen på Grønland, og analysert islag som har ligget der i titusener av år. Analysene viser at gjennomsnittstemperaturen ved Grønland flere ganger endret seg med 8-16 °C i løpet av korte perioder – kanskje bare et tiår eller to! Figuren viser brå klimaendringer mot slutten av istiden. Av figuren ser vi at klimaet har vært mye mer stabilt de siste 10.000 år, men med mindre klimavariasjoner som den lille istid i Europa (ca 1400 – 1850).

Kilder til brå endringer

En jevn oppvarming av jorda – for eksempel på grunn av sterkere stråling fra sola eller forsterket drivhuseffekt – kan utløse brå endringer idet klimasystemet når en terskel. For eksempel skyldtes antakelig de brå klimaskiftene under siste istid at tilstrømming av store mengder ferskvann fra smeltende isbreer stanset og satte i gang de store havstrømmene i Atlanterhavet som transporterer varme til Nord-Europa. Forskerne tror neppe vi vil oppleve like dramatiske endringer i havstrømmene som under istiden. Men de kan ikke utelukke at styrken på havstrømmene kan endre seg raskt og gi raske klimaskifter i Europa.

BRÅTT: Rekonstruerte sommertemperaturer i Skandesfjellene gjennom de siste 10 000 årene. Kurven viser at for ca 2800 år siden kom det forholdsvis brått en periode med lavere temperaturer. Denne perioden er også funnet i rekonstruksjoner fra andre steder i Europa og i iskjerner fra Grønnland. Den inntraff sannsynligvis på grunn av endringer i havstrømmer. Under istiden ble store vannmasser samlet opp i innsjøer og holdt tilbake av isen, men da isen over Nord-Amerika smeltet rant plutselig mye vann ut i havet og førte til endringer i havstrømmer. Denne rekonstruksjonen har forskere laget på grunnlag av hva de vet om temperaturen furu må ha for å leve i Skandesfjellene. Ved å analysere planterester kunne de se hvor høyt over havet trærne har grodd til ulike tider. I perioder hvor furu har grodd høyt over havet må klima ha vært forholdsvis varmt. Kilde: Dahl og Nesje, The Holocene 6(4) 381-398

En annen mulig kilde til brå klimaendringer er de enorme mengdene av klimagassen metan (CH4) som ligger lagret i frosne jordlag i Arktis. Dersom global oppvarming gjør at permafrosten tiner og metangassen frigjøres, kan det bidra til en svært rask oppvarming.

Modellering av brå endringer

Klimamodellene sier mest om gradvise endringer som følge av høyere konsentrasjon av klimagasser, men kan ofte ikke beregne og forutsi de brå endringene. Beregninger av sannsynligheter for og konsekvenser av brå klimaendringer er veldig usikre, blant annet fordi vi ikke helt vet hvor "tersklene" ligger, og hva det er som gir de brå endringene. Derfor vet vil lite om når, hvor og hvordan brå klimaendringer som følge av en varmere atmosfære vil inntreffe.

Følger av brå endringer

Brå og uforutsette klimaendringer får gjerne alvorlige følger. Vi mennesker får ikke tid og mulighet til å forberede oss på endringene. For dyre- og plantelivet er brå klimaendringer alvorlig, særlig for arter som har lang levetid, er lite mobile, er spesielt tilpasset et levested eller på annen måte har liten mulighet til å omstille seg. Ved brå klimaendringer får slike arter liten tid til å finne nye leveområder, og kan derfor være utrydningstruet.

Tilbake til Innføring-delen

Last modified: Monday, 25 May 2020, 10:53 PM