Tilbakekoblingseffekter

Når jorda varmes opp skjer en lang rekke endringer i atmosfæren, verdenshavene og jordoverflaten. Noen av disse endringene påvirker temperaturen. Dette kalles tilbakekoblingseffekter. Noen tilbakekoplingseffekter forsterker oppvarmingen av jorda, mens andre demper den.

Tilbakekobling fra vanndamp

Vanndamp står for en av de viktigste tilbakekoblingseffektene. En liten oppvarming av jorda på grunn av mer sollys eller forsterket drivhuseffekt vil føre til at mengden vanndamp i atmosfæren øker. Vanndamp er en drivhusgass. Den ekstra vanndampen vil forsterke drivhuseffekten, og dermed øke oppvarmingen ytterligere. Vanndampen har altså en forsterkende virkning på oppvarmingen av jorda.

Tilbakekobling fra snø- og isdekke

Tilsvarende forsterkende tilbakekoblingseffekt har is- og snødekte flater. Ved et kaldt klima er det mye is og snø på jorda. Disse blanke flatene reflekterer sollys og gjør det enda kaldere. I et varmere klima får vi mindre is og snø. Det fører til mindre refleksjon av solstråling ut til verdensrommet, og ytterligere oppvarming.

1. ISDEKKE i Nordishavet rundt Grønnland. Foto: NASA

Tilbakekobling fra skyer

En annen viktig tilbakekoplingsmekanisme er endringer i skydekket. Når det blir varmere på jorda, vil mengden vanndamp i atmosfæren øke og føre til at det dannes mer skyer. Dette kan enten bidra til å forsterke eller dempe oppvarmingen, avhengig av hvilken type skyer vi snakker om. Alle skyer bidrar samtidig til avkjøling ved å reflektere sollys, og oppvarming ved å absorbere varmestråling fra jorda på samme måte som drivhusgassene. Tynne cirrus-skyer (godværsskyer) høyt oppe i atmosfæren vil alt i alt forsterke oppvarmingen. Lave cumulus-skyer har derimot en avkjølende effekt fordi de reflekterer så mye solstråling. Det er fortsatt mye vi ikke vet hvordan klimaendringene vil virke inn på danningen av ulike typer skyer.

2. SKYER. Foto: NOAA Photo Library

Tilbake til Innføring-delen.